Essaysjangeren

Generelt om essay er at et essay stiller spørsmål og aktuelle eller kjente saker men kommer ikke frem med ferdige konklusjoner. Navnet essay er fransk og betyr forsøk, eller forsøke. Det var en fransk forfatter, Michel de Montaigne, som først skrev eller kalte tekstene sine for essay eller essais.

Skrivemåtem essay har to hovedmåter å skrives på. Vi har personligessay som viser forfatterens subjektive refleksjoner og skrives i jeg-form, hvor forfatteren trekker frem personlige trekk, selv om dette ikke er målet. Den andre måten å skrive et essay på er saksessay. Saksessay har utviklet seg, og begynner å likne mer på en vitenskapelig artikkel. Kravene til en essay er blitt strengere til både upersonlig språkbruk og til kilder.

Et essay er ganske likt, eller som vi sier er i slekt med kåserier. Men kåserier er en muntlig sjanger med en lett og muntlig språkbruk. Essayet derimot er en skriftlig sjanger og behandler tenksten på en gryndigere måte. Et essay blir også kalt en mediesjanger fordi den blir ofte brukt blant massemedier og vi kan finne dem i bøker og tidsskrifter

Hvordan skrive et essay:
- Finne forskjellen mellom et essay og en artikkel og et kåseri. essay er et område mellom disse to sjangrene.
- Du må tenke at essayet skal interessere og fange leserene
- Viser mer subjektive opplevelser og meninger enn en artikkel, og har personlige preg som et kåseri.
- Handlingene og følelesene er tydelige selv når det blir brukt ironi
- Det skal ikke bli en åpen argumentasjon. ha med humor og ironi uten å bli for sarkastiske
- legge ut flere tankereiser og la teksten "vandre i emnet"
- bruk normal skrivemåte, ikke bruk for mye muntlig språk eller forkortete setninger, dette hører mer til i et kåseri
- Og til slutt skal essayet ha en åpen slutt.

Er alle født frie og like?

Menneskerettighetserklæringen går ut på at alle er født frie, og skal behandles likt, uansett farge og kjønn. Alle er født med samme verdier og de samme rettighetene. Amnesty og FN er to organisasjoner som skal sørge for at det ikke blir brudd på menneskerettigheter. Menneskerettighetserklæringen vokste frem på 1700-tallet, under den franske. Men det var ikke før 10.desember 1948, menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av generalforsamlingen i FN.
Menneskerettighetserklæringen består av to former; De politiske og sivile rettighetene, og de sosiale kulturelle og økonomiske rettighetene. Den først nevnte skal sørge for alle skal bli behandlet likt, uansett religion, språk, farge, kjønn og lignende, av domstolen. Den siste skal sørge for at alle har rett til utdanning, arbeid og at levemåten er brukbar.

Om alle er født frie og har like verdier og muligheter, vil jeg si nei. Det er store forskjeller på kvinner og menn i noen land. kvinner har mindre de skulle sagt, og har ikke alle de samme rettighetene som menn, og er beregnet til å holde seg til husarbeidet. Mennene bestemmer hver de skal gifte seg med, og gjør som de vil. At mennene har større rettigheter enn kvinner var mer utbredt over hele verden før, også i Norge. Så vi kan se at flere mennesker blir behandlet likt. Rasediskriminering av farge og religion har det blitt litt mindre av den dag i dag. Selvfølgelig er det noen få personer som lager oppstyr og fortsatt lever etter de gamle forholdene. I statistikken stod det faktisk at det er tredoblet med svarte som er fattige i forholdt til hvite. Så rasediskrimineringen er fortsatt sterkt preget i flere land, men var mye mer utbredt før.


Om vi skal få til at menneskerettighetene skal gjelde alle og at alle har rett til utdanning og jobb, må landene og statene i de ulike statene og landene endre regler, normer og levemåten. Flere ord som blant annet neger og nigger blir ofte brukt som skjellsord, også i Norge. Alle landene må kunne samarbeide og oppfylle krav som stilles for å oppnå målet om lik rettighet for alle.

Kilder:
http://www.daria.no/skole/?tekst=3796
http://radardigital.cappelendamm.no/c479674/artikkel/vis.html?tid=492045
http://www.friheten.no/uriks/2005/07/01/mrett4.html
Bilder:
www.nordicgalvanizers.com/images/barn.jpg
beritmo.blogg.no

Det dualistiske menneskesynet

Det dualistiske menneskesynet består av to substanser. Sjelen som føler sorg, glede, kjærlighet. Den er fanget i kroppen, og blir sluppet fri når kroppen dør og hører hjemme i den himmeleske og den åndelige verden .

Den andre delen, kroppen vår, er som maskindrevet, og tilhører det jordiske. Vi kan forme kroppen som vi ønsker, manipulere den og selge den. For å forme kroppen er mennesker opptatt av å trene og spise riktig.

Det dualistiske synet kom frem i middelalderen, som var fra 500-1400tallet etter Kristus. Dual er på latinsk og betyr todelt. Descartes trodde også på mennesket som dualisme. Men han skulle begrunne det med forsøk og ikke gjennom religion. Det han ikke kunne forstå var at hvis sjelen hadde enten sorg eller glede, påvirket dette kroppen. Og om kroppen var kald eller varm, kan vi føle det.

Vårt syn på mennesket og kroppen, mener jeg, er preget av det dualistiske menneskesynet. Vi er blitt mer og mer opptatt av kroppen, og vil forme den etter slik vi ønsker og se ut. Vi kan se kjendiser på tv som er slanke og sunne, og vil ha lik deres kropp.

Bildet er tatt fra http://www.home.no/idrett/iks.html og er et avbilde av Kristus fra middelalderen

Teksten er tatt fra http://www.home.no/idrett/iks.html og gymnos.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=757 og Grip teksten vg3 boka og fra mine egne meninger.

Fotball som religion

Fotball kan på mange måter ses som en religion for mange. Fotball gir glede og spenning inn i menneskers liv, og påvirker enkelt menneskers holdninger og væremåter. Men fotballen blir bare sitt på som en religion innen den funksjonelle definisjonen. I den substansielle religionsdefinisjonen blir religion etter hva innholdet er. Det skal fremtres som noe annerledes som bryter med den daglige virkeligheten, og det skal skille seg fra det ikke-hellige og skjer oftest i spesielle steder som kirker, bedehus og templer, og under spesielle høytider. Så jeg vil si at fotball kan være en religion, som hjelper mennesker gjennom hverdagen, uten at de må tro på det overnaturlige.

Religion og Etikk