Karens jul av Amalie Skram

Karens jul kom ut I 1885 og er skrevet av Amalie Skram som levde fra 1846 til 1905. Hun ble født I Alver og vokste opp I Bergen. Det året Karens jul kom ut giftet hun seg med den danske forfatteren Erik Skram. Novellen er skrevet naturalistisk, noe som er typisk Amalie Skram. Det er Karens situasjon I novellen som er bestemt av miljø, arv og samfunnsforhold.

Karens jul begynner med in medias res der vi som lesere blir ført rett til handlingen. Novellen har en refererende synsvinkel der fortelleren er utenfor fortellingen og ikke vet hva personene tenker eller føler, han forteller bare det som skjer. Det er aktiviteten og miljøet som blir beskrevet rundt personene, som karakteriserer dem.

Novellen er om ungjenta Karen som vil holde ly om natta i et gråmalt trehus ved kaien i Kristiania. Før var trehuset et oppholdtssted for ferjemennene. Politiet oppdaget kvinnen med barnet i trehuset og ba henne dra og melde seg på fattighuset. Karen nektet og ba om å få bli til Madamen kom og hentet henne, var bare frem til jul. Karen fikk bli værende. Neste dag gikk han forbi det gråmalte trehuset, og så kvinnen i en skråstilling med barnet mot brystet. Da jul kom, gikk han igjen forbi trehuset, så han kvinnen i samme stilling som for noen dager siden. Han brøt seg inn og oppdaget kvinnen i hjel frosset med barnet mot brystet og en dråpe blod fra brystet.

Karen er ei tjeneste pike, som jobbet hos madam Olsen. Hun er ei ung jente med et barn som hun må ta vare på alene, og som hun ikke vet hvem barnefaren er. Hun er fattig og faren hennes død, og hun ble etter dette kastet ut av stemoren. Hun har lav status, som kan høres på talemåten, og prøver å snakke finere til politimannen som har høyere status med å si ”Dere” til politimannen.
Politimannen øker også sin status, og prøver å snakke finere enn han naturlig gjør, men da han blir rørt av Karens liv, bryter han seg og snakker dialekt og mer naturlig.

Miljøet skildrer det gamle gråmalte trehuset med dampskipskaien i Kristiania, som før var blitt brukt av ferjemenn, men nå stod tomt og ubrukt. Det blir også beskrevet Karens klær og hullete soldatstøvler som tydelig beskriver hennes lave status og fattigdom.

Motivet i novellen er om fattige Karen og babyen før jul, som måtte oppholde seg i trehuset med ferjekanten, til madamen skulle komme og hente henne
Temaet er fattigdom og budskapet om de ulike statusene som var før, og om kvinnekampen.

En god samvittighet av Alexander Kielland

- Fru Warden er ei rik og velstående dame, men har allikevel bena godt plantet på jorda. Hun er opptatt av å ikke bruke penger på unødvendige ting når hun vet om alle de fattige som bor inne I byen. Kielland ga henne navnet Warden fordi det betyr fengselsbetjent på engelsk
- Ironien kan du allerede finne i overskriften en god samvittighet. Hele teksten har en ironi, der fru warden besøker noen fattige, alt dette blir ett sjokkerende møte, og finner ut at de ikke lever etter bibelen og at de har vørt kriminelle kan hun bruke pengene på seg selv og hun kan derfor kjøpe kjolen hun hadde snakket om, uten å få dårlig samvittig.
- Budskapet i teksten forteller at både rike og fattige har ulike synspunkter
- Novellen er en naturalistisk fortelling der de fattige har sin forutbestemte skjebne, og rike skal leve det bra livet