Hvorfor meditasjon står så sentralt i buddhismen?

Meditasjon er meget sentralt innen buddhismen fordi det er selve veien til nirvana. Når vi mediterer er vi åpne og konsentrerte og buddhistene har da som mål og nå oppvåkning og nirvana slik som Buddha gjorde da han satte seg under treet i Bodh Gaya. Meditasjon er selve veien til nirvana, som er alle buddhisters mål. Buddha skrev selv den åttedelte veien til mennesker for å nå nirvana, som foregår gjennom hele livet. Alle punktene må gjennomgås for å kunne nå oppvåkningen, det nytter ikke å hoppe over et punkt.

Men det tar lang tid og lære seg å meditere. I begynnelsen, slik buddhismen vi fikk besøk av fortalte, er det vondt og ubehagelig å meditere, siden kroppen skal være i ro og de skulle ikke ha mange tanker i hodet. Da pleier de å prøve å fokusere på en ting, eksempel en Buddha figur. Når en buddhist mediterer har de ofte løse klær og sitter i kors med bena, hendene i fanget og med rett rygg. Når en mediterer skal en være meget konsentrert og må derfor sitte en stille og uforstyrrede plass, ellers kan man ikke oppnå en dyp meditasjon. De fleste buddhister mediterer morgen og kveld, noe som eg valgfritt.

Meditasjon er viktig for buddhister for å oppnå god karma og slukke begjæret og utilfredsheten. God karma får en gjennom gode gjerninger og man blir gjenfødte flere ganger. Med dårlig karma kan man oppleve konsekvenser i våre senere liv.
Gjennom meditasjon blir buddhistene lykkeligere, plikter som i utgangspunktet er veldig kjedelige, men må gjøres, blir sett som mer positivt gjennom meditasjon. Buddhisten som kom på besøk snakket mye om meditasjon og om selve livet. Han snakket om at han mediterte i ca. en times tid, men meditasjons lengden varierer fra buddhist til buddhist ut i fra hva de selv vil. Han fortalte at han konsentrerte seg om det som var kjekt, og tenkte på det positive ved å vaske doen, for at det ikke skal være så kjedelig som det er. Han konsentrerte seg om det morsomme og kjekke i livet. Buddhister har kanskje et mer lykkeligere liv, siden de konsentrerer seg slik om lykken i livet.

Karens jul av Amalie Skram

Karens jul kom ut I 1885 og er skrevet av Amalie Skram som levde fra 1846 til 1905. Hun ble født I Alver og vokste opp I Bergen. Det året Karens jul kom ut giftet hun seg med den danske forfatteren Erik Skram. Novellen er skrevet naturalistisk, noe som er typisk Amalie Skram. Det er Karens situasjon I novellen som er bestemt av miljø, arv og samfunnsforhold.

Karens jul begynner med in medias res der vi som lesere blir ført rett til handlingen. Novellen har en refererende synsvinkel der fortelleren er utenfor fortellingen og ikke vet hva personene tenker eller føler, han forteller bare det som skjer. Det er aktiviteten og miljøet som blir beskrevet rundt personene, som karakteriserer dem.

Novellen er om ungjenta Karen som vil holde ly om natta i et gråmalt trehus ved kaien i Kristiania. Før var trehuset et oppholdtssted for ferjemennene. Politiet oppdaget kvinnen med barnet i trehuset og ba henne dra og melde seg på fattighuset. Karen nektet og ba om å få bli til Madamen kom og hentet henne, var bare frem til jul. Karen fikk bli værende. Neste dag gikk han forbi det gråmalte trehuset, og så kvinnen i en skråstilling med barnet mot brystet. Da jul kom, gikk han igjen forbi trehuset, så han kvinnen i samme stilling som for noen dager siden. Han brøt seg inn og oppdaget kvinnen i hjel frosset med barnet mot brystet og en dråpe blod fra brystet.

Karen er ei tjeneste pike, som jobbet hos madam Olsen. Hun er ei ung jente med et barn som hun må ta vare på alene, og som hun ikke vet hvem barnefaren er. Hun er fattig og faren hennes død, og hun ble etter dette kastet ut av stemoren. Hun har lav status, som kan høres på talemåten, og prøver å snakke finere til politimannen som har høyere status med å si ”Dere” til politimannen.
Politimannen øker også sin status, og prøver å snakke finere enn han naturlig gjør, men da han blir rørt av Karens liv, bryter han seg og snakker dialekt og mer naturlig.

Miljøet skildrer det gamle gråmalte trehuset med dampskipskaien i Kristiania, som før var blitt brukt av ferjemenn, men nå stod tomt og ubrukt. Det blir også beskrevet Karens klær og hullete soldatstøvler som tydelig beskriver hennes lave status og fattigdom.

Motivet i novellen er om fattige Karen og babyen før jul, som måtte oppholde seg i trehuset med ferjekanten, til madamen skulle komme og hente henne
Temaet er fattigdom og budskapet om de ulike statusene som var før, og om kvinnekampen.

En god samvittighet av Alexander Kielland

- Fru Warden er ei rik og velstående dame, men har allikevel bena godt plantet på jorda. Hun er opptatt av å ikke bruke penger på unødvendige ting når hun vet om alle de fattige som bor inne I byen. Kielland ga henne navnet Warden fordi det betyr fengselsbetjent på engelsk
- Ironien kan du allerede finne i overskriften en god samvittighet. Hele teksten har en ironi, der fru warden besøker noen fattige, alt dette blir ett sjokkerende møte, og finner ut at de ikke lever etter bibelen og at de har vørt kriminelle kan hun bruke pengene på seg selv og hun kan derfor kjøpe kjolen hun hadde snakket om, uten å få dårlig samvittig.
- Budskapet i teksten forteller at både rike og fattige har ulike synspunkter
- Novellen er en naturalistisk fortelling der de fattige har sin forutbestemte skjebne, og rike skal leve det bra livet

Essaysjangeren

Generelt om essay er at et essay stiller spørsmål og aktuelle eller kjente saker men kommer ikke frem med ferdige konklusjoner. Navnet essay er fransk og betyr forsøk, eller forsøke. Det var en fransk forfatter, Michel de Montaigne, som først skrev eller kalte tekstene sine for essay eller essais.

Skrivemåtem essay har to hovedmåter å skrives på. Vi har personligessay som viser forfatterens subjektive refleksjoner og skrives i jeg-form, hvor forfatteren trekker frem personlige trekk, selv om dette ikke er målet. Den andre måten å skrive et essay på er saksessay. Saksessay har utviklet seg, og begynner å likne mer på en vitenskapelig artikkel. Kravene til en essay er blitt strengere til både upersonlig språkbruk og til kilder.

Et essay er ganske likt, eller som vi sier er i slekt med kåserier. Men kåserier er en muntlig sjanger med en lett og muntlig språkbruk. Essayet derimot er en skriftlig sjanger og behandler tenksten på en gryndigere måte. Et essay blir også kalt en mediesjanger fordi den blir ofte brukt blant massemedier og vi kan finne dem i bøker og tidsskrifter

Hvordan skrive et essay:
- Finne forskjellen mellom et essay og en artikkel og et kåseri. essay er et område mellom disse to sjangrene.
- Du må tenke at essayet skal interessere og fange leserene
- Viser mer subjektive opplevelser og meninger enn en artikkel, og har personlige preg som et kåseri.
- Handlingene og følelesene er tydelige selv når det blir brukt ironi
- Det skal ikke bli en åpen argumentasjon. ha med humor og ironi uten å bli for sarkastiske
- legge ut flere tankereiser og la teksten "vandre i emnet"
- bruk normal skrivemåte, ikke bruk for mye muntlig språk eller forkortete setninger, dette hører mer til i et kåseri
- Og til slutt skal essayet ha en åpen slutt.

Er alle født frie og like?

Menneskerettighetserklæringen går ut på at alle er født frie, og skal behandles likt, uansett farge og kjønn. Alle er født med samme verdier og de samme rettighetene. Amnesty og FN er to organisasjoner som skal sørge for at det ikke blir brudd på menneskerettigheter. Menneskerettighetserklæringen vokste frem på 1700-tallet, under den franske. Men det var ikke før 10.desember 1948, menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av generalforsamlingen i FN.
Menneskerettighetserklæringen består av to former; De politiske og sivile rettighetene, og de sosiale kulturelle og økonomiske rettighetene. Den først nevnte skal sørge for alle skal bli behandlet likt, uansett religion, språk, farge, kjønn og lignende, av domstolen. Den siste skal sørge for at alle har rett til utdanning, arbeid og at levemåten er brukbar.

Om alle er født frie og har like verdier og muligheter, vil jeg si nei. Det er store forskjeller på kvinner og menn i noen land. kvinner har mindre de skulle sagt, og har ikke alle de samme rettighetene som menn, og er beregnet til å holde seg til husarbeidet. Mennene bestemmer hver de skal gifte seg med, og gjør som de vil. At mennene har større rettigheter enn kvinner var mer utbredt over hele verden før, også i Norge. Så vi kan se at flere mennesker blir behandlet likt. Rasediskriminering av farge og religion har det blitt litt mindre av den dag i dag. Selvfølgelig er det noen få personer som lager oppstyr og fortsatt lever etter de gamle forholdene. I statistikken stod det faktisk at det er tredoblet med svarte som er fattige i forholdt til hvite. Så rasediskrimineringen er fortsatt sterkt preget i flere land, men var mye mer utbredt før.


Om vi skal få til at menneskerettighetene skal gjelde alle og at alle har rett til utdanning og jobb, må landene og statene i de ulike statene og landene endre regler, normer og levemåten. Flere ord som blant annet neger og nigger blir ofte brukt som skjellsord, også i Norge. Alle landene må kunne samarbeide og oppfylle krav som stilles for å oppnå målet om lik rettighet for alle.

Kilder:
http://www.daria.no/skole/?tekst=3796
http://radardigital.cappelendamm.no/c479674/artikkel/vis.html?tid=492045
http://www.friheten.no/uriks/2005/07/01/mrett4.html
Bilder:
www.nordicgalvanizers.com/images/barn.jpg
beritmo.blogg.no

Det dualistiske menneskesynet

Det dualistiske menneskesynet består av to substanser. Sjelen som føler sorg, glede, kjærlighet. Den er fanget i kroppen, og blir sluppet fri når kroppen dør og hører hjemme i den himmeleske og den åndelige verden .

Den andre delen, kroppen vår, er som maskindrevet, og tilhører det jordiske. Vi kan forme kroppen som vi ønsker, manipulere den og selge den. For å forme kroppen er mennesker opptatt av å trene og spise riktig.

Det dualistiske synet kom frem i middelalderen, som var fra 500-1400tallet etter Kristus. Dual er på latinsk og betyr todelt. Descartes trodde også på mennesket som dualisme. Men han skulle begrunne det med forsøk og ikke gjennom religion. Det han ikke kunne forstå var at hvis sjelen hadde enten sorg eller glede, påvirket dette kroppen. Og om kroppen var kald eller varm, kan vi føle det.

Vårt syn på mennesket og kroppen, mener jeg, er preget av det dualistiske menneskesynet. Vi er blitt mer og mer opptatt av kroppen, og vil forme den etter slik vi ønsker og se ut. Vi kan se kjendiser på tv som er slanke og sunne, og vil ha lik deres kropp.

Bildet er tatt fra http://www.home.no/idrett/iks.html og er et avbilde av Kristus fra middelalderen

Teksten er tatt fra http://www.home.no/idrett/iks.html og gymnos.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=757 og Grip teksten vg3 boka og fra mine egne meninger.

Fotball som religion

Fotball kan på mange måter ses som en religion for mange. Fotball gir glede og spenning inn i menneskers liv, og påvirker enkelt menneskers holdninger og væremåter. Men fotballen blir bare sitt på som en religion innen den funksjonelle definisjonen. I den substansielle religionsdefinisjonen blir religion etter hva innholdet er. Det skal fremtres som noe annerledes som bryter med den daglige virkeligheten, og det skal skille seg fra det ikke-hellige og skjer oftest i spesielle steder som kirker, bedehus og templer, og under spesielle høytider. Så jeg vil si at fotball kan være en religion, som hjelper mennesker gjennom hverdagen, uten at de må tro på det overnaturlige.

Religion og Etikk

Bruk av data på skolen

Data som skolebruk gir mer informasjon, både gamle historier og de nyeste hendelsene. Men databruken har også ført med seg mange negative konsekvenser. flere elever er innpå andre nettsider en de skal i løpet av timen. Flere sitter og spiller, under undervisningen. Flere lærere kutter derfor ut bruken av data, og lar bare elever bruke data under egne prosjekter og lignende. Istedet for å kutte ut databruken i timene, burde lærerne tatt mer ansvar og gitt anmerkninger og vise hvem som faktisk er sjefen. de som bruker dataen til annet bruk en de skal i timen, ødelegger for resten av elevene som kanskje ønsker å føre ned det som læreren forteller på dataen. på Jåttå har de et eget arbeidslandskap med datamaskiner. Men vi kan ikke føre ned ulike saker som lærerene forteller, siden disse ikke er i klasserommene. Jeg synes elever bør skjerpe seg, med feil bruk av datamaskinen på skolen. de kan vente med å spille til de komme hjem. men lærerne kan også ta mer ansvar å få gjort noe med dette for oss som vil bruke dataen til noe fornuftig

Det norske språkets fremtid

Vi fikk et hefte av Gry hvor vi skrev om det norske språkets fremtid, og som vi leverte inn igjen i slutten av timen. Så siden jeg ikke har det innpå bloggen tenkte jeg å bare skrive et lite sammendrag om hva vi gikk gjennom og om forandringene.
Det norske språket har forandret seg mye. Flere nye norske ord er kommet inn i ordbøkene. flere av disse ordene kan være baby, babe og bacon. flere av disse nye ordene kommer for det meste fra Amerika, og det er oss ungdommer som tar dem i bruk og gjør dem til endel av hverdagen vår.

Her er en filmfra youtube om det norske språket:


Her er en film fra youtube om kebabnorsk

Solbrent

solbrent på min nesa

nei huff nå har du fese

min nese er rød

og det lukter død

etter fisen du slapp

på min hatt

Snart sommerferie:D

Ikke lenge til sommerferie nå. kjenne det skal bli godt og bare slappe av uten å tenke på skole og lekser. slappe av nede ved stranda, bade og sole meg. meen så har vi jobb. må nesten jobbe litt denne sommeren også. ellers har jeg ikke råd til klær eller å betale leiligheten jeg har på hinna. skal til Kreta også i sommer. med familien selvfølgelig. har ikke penger til egen sydentur med venner. Prøver derfor å finne meg en jobb. jobbet på et vaskeri sist år og kan jobbe der videre m det er krise. men vil helst finne noe annet. noe bedre. Mamma jobber i barnehage, og har fått tilbud om å være vikar der. der høres ikke så gale ut. men spørs om jeg får jobbet så mye, siden jeg bare blir ekstra vikar i tilfelle en vikar er syk, og skulle jobbet for en annen.Men det skal bli deilig med fri fra skolen fordeom. eksamen er over og jeg venter bare på ferien som kommer like rundt hjørnet. Kreta skal ikke ble så gale det heller. god mat, sol og varme, og vi trenger ikke å være redde for at det skal regne, slik det gjør i Norge. Du er så og si sikret godt og fint vær under hele oppholdet. jeg har lagt med en video fra youtube om hvordan det ser ut i Chania, som er en by like ved Kreta som vi oftest går å handler klær fra

Rester av Helle Helle

Det var fest. Han er en gift mann som vil bedra kona, men blir nervøs da han sitter ved stranden med den andre kvinnen. Da han ikke våger å bedra kona kjører han den andre kvinnen til toget. Men på vei gjennom skogen, krasjer de i en rev som blir skadet, men dør ikke. Da han ikke våger å drepe reven, selv om den lider, viser det seg som et symbol på at han ikke våger å slå opp med kona.

Mange ungdommer trener for lite - hvordan vil dere gå frem for å øke aktivitetsnivået blant ungdom?

Det med at ungdommer trener for lite, har mest med at de selv ikke ønsker å trene. Utvalget er blitt stort innen idrett, og idrettsutstyret er bra. Her i Norge, har hver skole minst 1 time med gym i uken for alle ungdommer i all alder. Om de vil ha gym er mest opp til dem.

Det er i alderen rundt, 16-17 års alderen ungdommer slutte med den idretten de har drevet på med i sine barndomstider. Mest sannsynlig fordi det er større press på skolen, flere flytter ut og har nok med å betale leie av hybel, eller at idretten de har gått på blir mer seriøs, og det blir utsatt for større press, som mange ikke ønsker.

Etter å ha sluttet på idretten begynner noen å trene på treningssenter, eller så kutter de ut hele treningen. Treningssenter, etter min mening, er ikke noe kjekt. Jeg trenger å bli pushet, og er ikke interessert i å springe på ei tredemølle å se i veggen eller stå å se på meg selv i speilet mens jeg trener biceps

Nynorsk

1. Substantiv
a.
Ein båt - båten - båtar – båtane
Ein hest – hesten – hestar – hestane
Ein månad – månaden – månader – månaden
Ein mann – mannen – menner – mennene
Ein søknad – søknaden – søknader – søknadene
Ein bror – broren – brør – brørne

b.
Ei jakke – jakka – jakker – jakkene
Ei jente – jenta – jenter – jentene
Ei dotter – dottera – dotrer – dotrene
Ei dronning – dronninga – dronningar – dronningane
Ei syster – systera – sytrar – systrene
Ei kjerring – kjerringa – kjerringar – kjerringane

c.
Eit hus – huset – huser – husa
Eit spel – spelet – spill – spilla
Eit merke – merket – merkar – merka
Eit menneske – mennesket – menneske – menneska
Eit bilete – biletet – bilete - biletane
Eit val – valet – val – valane

2.
Å gå – går - gikk - har gått
Å kaste – kaster – kastet – har kasta
Å liggje – liggjar – låg – har liggja
Å setje – setjar – satt – har sitta
Å lese – lesar – leste – har lest
Å bite – biter – beit – har beta
Å tenkje – tenkjar – tenkte – har tenkt
Å bere – berer – berte – har bert
Å sleppe – slepper – slapp har slept
Å byggje – byggjar – bygget – har bygget
Å flå – flår – flådde – har flått
Å fortelje – forteljar – fortelja - har fortalt

3.
Adgang – Åtgang
Omgivelse – omgiving
Aktsomhet – aktsemd
Barmhjertlig - barmhjertelig
Utseende - utseede
Øyeblikkelig – Øye-blikkelig
Egen - Egen
Frihet – friing
Innledning – innlending

Inne på strandalandet

Her er en kort oppsummering om litt som skjer inne på Jørpeland, og i strandbuen, så står det litt om en ny sykkelklubb som har startet. og det har til og med vært et innbrudd, i verktøycontainere. Inne på forsand har det vært en bilulykke lørdags natt, og føreren har tydeligvis forlat bilen, og er derfor uskjent. og så har vi da fotballlaget på jørpeland, Staal, som vant 4-2 mot Vardeneset på nærbø ILs vinterserie. Før pausen hadde stillingen vært 1-1 og staal hadde ikke imponert særlig mye, men etter pausen slo de til.

Hedda Gabler

1. Hva er konflikten i dramaet?

Konflikten i dramaet er mellom Fru Elvested, Eilert Løvborg, Fru Hedda Tesman og Jørgen Tesman. Fru Elvested spør Tesamn om han kan holde et øye med Eilert, og sier hun bryr seg om han, men er egentlig forelsket i Eilert. Eilert og Hedda har en fortid sammen. Hedda inviterer Fru Elvested og Eilert på middag, og vet det er noe mellom de. Eilert vil at Hedda skal gifte seg med han, men det kan hun jo ikke siden hun er nygift med Jørgen. Og Hedda føler seg ikke helt vell med rollen som Jørgens hustru.

2. Dramaet er skrevet i den "psykologiske dramaperioden" til Ibsen. Hvorfor tror du at stykket hører hjemme her?

Stykket inneholder psykologisk drama og hendelser fordi Hedda lager mye unødvendig drama mot alle. Det har bare gått to dager, og hun kjeder seg og manipulerer gjestene som kommer på besøk

3. Gi en personkarakteristikk av Hedda. Ta med både indre og ytre trekk.

Hedda er ei maskulin dame som er datter av general Gabler. Han var hennes eneste forbilde og ideal under oppveksten som kan forklare den maskuline siden. Hun er en person som ikke viser noen følelser for andre, og i motsetning til Jørgen. Hun er ei vakker dame, og var mye ute på danser før hun slo seg ned med Jørgen, som hun egentlig ikke liker. Grunnen til at hun slo seg ned med Jørgen, var fordi etter generalens død, trengte hun en med penger til å forsørge henne. I grunnen liker hun Eilert Løvborg.. til slutt tar hun selvmord!

4. Vis feminine og maskuline trekk ved Hedda og Tesman.

Hedda var maskulin og viste ikke følelsene slik Tesman gjorde. Han ville gjerne snakke om forholdet og om at hun hadde lagt på seg, blitt gravid. mens Hedda vil skjule dette.

5. Hvilken rolle spiller tantene i stykket?

Tantene i stykket har passet på Jørgen under oppveksten. Jørgen har to tanter, tante Julle og Tante Rina som var blitt syk. Og hjalp med å betale med pengene de egentlig skulle leve på selv.

6. Gi en beskrivelse av miljøet i stykket.

Miljøet i stykket er at de visstnok har stort hus med en stor hage, og ute i denne hagen er det et epletre.

7. Hvorfor tror du Ibsen har valgt å kalle Hedda for Hedda Gabler og ikke Hedda Tesman?

Grunnen til at Ibsen valgte å kalle Hedda for Gabler ogikke Tesman var på grunn av hennes personlighet. Hun hadde bare faren som forbilde og ideal under oppveksten, og faren hadde vært general. så derfor hadde Hedda en mer maskulin side og oppførte seg litt om menn når det gjelde følelseslivet.

8. Hva er temaet i stykket? Budskap?

Temaet i stykket er å vær ulykkelig i forholdet. Å gifte seg på grunn av pengene. Forelsket i en annen, men må forholde seg til normene på denne tiden. Men siden hun er litt annerledes enn andre damer, tar hun selvmord fordi hun lever ulykkelig

9. Hvilke kontraster finner vi mellom Tesman og Løvborg?

Tesman er fagmann og er en doktor som skal bli professor. Han er en mer kjedelig og stiv person en hva Hedda liker. Løvborg har skrevet bok, holder seg fra drikke inntil Hedda får han til å drikke, og kommer tilbake full.

Vits!:D

To damer hadde vært på firmafest og var blitt veldig beruset. Da de gikk hjemover fant de begge ut at de måtte tisse, og gikk inn blant noen busker på en kirkegård. Hun ene brukte trusa til å tørke seg, og hun andre rev av en flik fra en krans på en grav like ved.
Dagen etter satt mennene deres utenfor blokka og ar meget så oppgitte.

Ille med kona, hun kom driting hjem i natt uten truse, sa han ene. Firmafestene tar knekken på oss. så sier han andre. Og det sier du, jeg prøvde å få meg en svingom i natt, men da jeg tok av trusa så lå det en våt lapp inni der det sto - Takk for alt, hilsen gutta på jobben!

Folkediktning både nasjonal og internasjonal

• Folkediktning er nasjonal fordi eventyrene i de forskjellige landene inneholder nasjonale trekk (england-hoff, norge-prinsesse/kongsdatter)

• Folkediktning er internasjonal fordi alle eventyr er skrevet etter samme struktur og med samme episke lover.

Kvitebjørn kong Valemon

• innledningsloven (det var en gang)
• Tretallsloven (hadde tre døtre, fikk tre magiske ting)
• Totallsloven (et møte, to karakterer)
• Motsetningsloven (2 stygge døtre, ei vakker)
• Kvilelova (bryllup)
• Handlingen er i kronologisk rekkefølge
• Eventyret er et undereventyr
  
• Kongsdottera forlater hjemstaden
• Ho skal redde mannen sin
• Ei trollkjerring prøver å ødelegge for helten
• Kongsdottera mangler noe som kan hjelpe henne, får tre magiske hjelpemiddel
• De går i kamp, kongsdottera vinn

Tommeliten

Den norske versjonen:
Tommeliten var kunn en tomme høy. Moren mente det var på tide han måtte få seg en kone. Så tommeliten frir til prinsessa. Da han skulle spise grøt, var han så liten at han måtte sitte på skål-kanten. Og når prinsessa skulle legge enn skje i grøten til tommeliten, kom hun borti han, slik at han havnet i smørøyet og druknet.

Den engelske versjonen:
Tommeliten ble skapt av Trollmannen Merlin, fordi en kone og en mann sa de ønsket seg et barn, om han så var en tomme høy. Han var megen nysjerig og havnet ofte opp i bråk. Vi får høre om hele livet til tommeliten. og tilslutt døde Tommeliten av en giftig edderkopp.

Forskjellene på disse eventyrene er at i den norske versjonen er ikke merlin med og er mye kortere enn den engelske versjonen. Den engelske har mer liv og detaljer om tommeliten, og gjør den litt kjekkere og lese