søndag 21. mars 2010

Kjønnsroller

Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?
Kjønnsroller ble skapt for lenge siden. Helt tilbake til steinalderen. Mennene var ute og jaktet mens kvinnene drev med husstellet. Jentene ble opplært til matlaging, mens guttene lærte seg å jakte med mannfolket. For bare to generasjoner siden var det også egen husmorsskole for jenter. Også nå har jenter og gutter for det meste ulike interesser innen jobb og hva de driver med. Hvordan kan dette ha seg ettersom Norge er et så likestilt land som det er blitt?

Helt fra fødselen av har vi blitt kledd i enten rosa eller blått ut i fra hvilket kjønn vi er. Om en baby hadde blitt kledd i blått ville alle tenkt at dette er en gutt. Men hvorfor har farger noe å si for hvilket kjønn vi er? Blått eller rosa? Gjennom oppveksten er vi bare blitt rettet mer og mer mot den ”ene” siden av kjønnet. Vi jenter fikk dokker, slott, hester og det meste i rosa som var fint, mens guttene fikk actionmenn, gravemaskiner og biler. På grunn av disse lekene og oppveksten blir vi plassert inn på det kjønnet vi ”tilhører”. Etter min mening vil dette skape den personen vi skal bli. Interessene innen yrke for jenter blir gjerne sykepleier fordi som små har vi lekt med dokker, stelte dem og tatt vare på dem. Mens gutter har fra små av likt å skitne seg til og utdanner seg gjerne innen yrker som utearbeidene, tømmermann eller brannmann. Jeg mener også at flere kvinner enn menn viser følelsene. Fra gutter var små har leken godt på å leke helter og tøffinger. Jenter har lettere for å snakke om følelser og fortelle hvordan de har det. Dette har også konsekvenser for hva vi liker å gjøre å utdanne oss som. Menn og kvinner hadde nok hatt de samme holdningene og interessene hvis også oppveksten hadde vært lik. Hadde ei jente fått biler og lekt med actionmenn ville nok hun også hatt litt andre interesser. Mens en gutt som hadde lekt med dokker blitt mer omsorgsfull.

Forskjellene på kvinner og menn kommer også frem i idretten. Flertallet ville ha foretrukket og sett en fotballkamp med menn spille enn kvinner. Forklaringen bak dette vil jeg si ligger i spillemåtene. Kvinner er ikke så røffe i spillet som menn kan være. En fotballbane kan også kanskje være for stor for kvinner, og da er håndball et bedre alternativ. Innen håndball er kvinnehåndballen mer kjent når menn spiller. Her blir banen kanskje for ”liten” for en gjeng med svære menn som skal springe etter en ball. Også innen ridning er det kvinner som dominerer. Men av de aller fleste idrettene er det menn som dominerer. Det blir vist flere mannskamper i ulike idretter enn kvinner. Hvorfor er det slik? Blir vi tildelt de rollene vi skal være i eller er dette noe vi er født med?

Det store spørsmålet om forskjellene på menn og kvinner blir det satt mye spørsmål om, også forskere er interessert i å finne ut av dette. Store filosofer som Platon, Aristoteles og Simone de Beauvoir hadde sine egne meninger om kjønnsroller. Platon hadde et dualistisk menneskesyn, og det var sjelen som betydde noe, og ikke hvilket kjønn du tilhørte. Alle hadde like store verdier. Aristoteles derimot så på kjønnsrollene på en helt annen måte. Aristoteles mente at mennesket er en del av naturen og må være i samspill med den. Han så på kvinner som mindreverdige enn menn. Aristoteles så på kvinner som menn som ikke var fullt utviklet, med manglende evner til å utfylle krav som menn kan. Mens Simone de Beauvoir mente at alle mennesker velger selv hvor de vil gå, med uten noe ytre autoriteter som Gud. Vi må finne vår egen vei å gå. Hun sa det var menn som kontrollerte hvordan kvinner skulle bli oppfattet, og Beauvoirs mål var å få kvinner til å bli et subjekt, og vinne suvereniteten tilbake over sitt eget liv.

Hvorfor kvinner og menn har de interessene og velger de yrkene som de gjør, er vanskelig å sette foten helt ned på. Men det som kommer som den mest logiske forklaringen til forskjellene menn og kvinner tar, etter min mening, kommer fra oppdragelsen fra fødselen av. Helt fra da av har vi blitt behandlet ulikt, kledd annerledes og tildelt jente- og guttefarger. Jenter blir oppdratt til å være mer omsorgsfulle, mens gutter skal være mer tøffe og rampete. Dette vil føre med seg videre i oppveksten og valgene som skal bli gjort i senere liv, blir gjort av følger fra hvordan en er blitt, etter oppveksten. Innen idrett er spørsmålet om hvorfor kjønnene blir behandlet annerledes litt lettere å svare på. Menn har en kropp som kan få større muskler enn oss fleste kvinner, som har litt å si innenfor flere idretter. Også fra barn av har gutter lekt med mer ”råere” leker, enn jenter, og slik blir det i idretten og i livet ellers også. Kjønnsrollene har alltid vært og ligger i naturen. Kvinner og menn kan bli hva de enn ønsker, som er det viktigste, etter min mening. Ikke alle kvinner og menn følger resten av saueflokken.

tirsdag 19. januar 2010

Ett halvt ark papper

Novellen ett halvt ark papper er om et par. Mannen får vite gjennom doktor Leander at kona er alvorlig syk. Det er slik at mannen er i legliugheten og rydder opp på grunn av konas bortkom(DØD). Gjennom oppryddingen er det gjenstander som gir minner og forteller oss om historien til dette paret.

onsdag 6. januar 2010

Sult av Knut Hamsun

1) Skriv et kort handlingsreferat av filmen. Plasser verket litteraturhistorisk.
Filmen sult handlet om en mann som var fattig og sulten. Han vil ikke vise hvor fattig han er, for å ikke miste verdigheten. Han prøver å få jobb som forfatter, og blir forelsket i ei ung og rik dame i et forbipasserende møte. Senere møtes de igjen og det blir vekslet et kyss. Siste gang de møtes ble møtet enda mer intimt. Han fikk noen psykiske anfall, fordi han kanskje ikke har fått i seg mat.
Sult er en ny romantisk modernistisk roman.

2) Reflekter rundt begrepene modernisme og modernitet og vis hvordan disse kommer til uttrykk i filmen.
Modernitet er med den framskrittstro og framtidsoptimismen som preget kulturen i mange hundre år. De har en sammenhengende og helhetlig forklaring på verden – religiøse, filosofiske, politiske, vitenskapelige, det som mennesker alltid har brukt for å forstå seg på.
modernisme