søndag 21. mars 2010

Kjønnsroller

Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?
Kjønnsroller ble skapt for lenge siden. Helt tilbake til steinalderen. Mennene var ute og jaktet mens kvinnene drev med husstellet. Jentene ble opplært til matlaging, mens guttene lærte seg å jakte med mannfolket. For bare to generasjoner siden var det også egen husmorsskole for jenter. Også nå har jenter og gutter for det meste ulike interesser innen jobb og hva de driver med. Hvordan kan dette ha seg ettersom Norge er et så likestilt land som det er blitt?

Helt fra fødselen av har vi blitt kledd i enten rosa eller blått ut i fra hvilket kjønn vi er. Om en baby hadde blitt kledd i blått ville alle tenkt at dette er en gutt. Men hvorfor har farger noe å si for hvilket kjønn vi er? Blått eller rosa? Gjennom oppveksten er vi bare blitt rettet mer og mer mot den ”ene” siden av kjønnet. Vi jenter fikk dokker, slott, hester og det meste i rosa som var fint, mens guttene fikk actionmenn, gravemaskiner og biler. På grunn av disse lekene og oppveksten blir vi plassert inn på det kjønnet vi ”tilhører”. Etter min mening vil dette skape den personen vi skal bli. Interessene innen yrke for jenter blir gjerne sykepleier fordi som små har vi lekt med dokker, stelte dem og tatt vare på dem. Mens gutter har fra små av likt å skitne seg til og utdanner seg gjerne innen yrker som utearbeidene, tømmermann eller brannmann. Jeg mener også at flere kvinner enn menn viser følelsene. Fra gutter var små har leken godt på å leke helter og tøffinger. Jenter har lettere for å snakke om følelser og fortelle hvordan de har det. Dette har også konsekvenser for hva vi liker å gjøre å utdanne oss som. Menn og kvinner hadde nok hatt de samme holdningene og interessene hvis også oppveksten hadde vært lik. Hadde ei jente fått biler og lekt med actionmenn ville nok hun også hatt litt andre interesser. Mens en gutt som hadde lekt med dokker blitt mer omsorgsfull.

Forskjellene på kvinner og menn kommer også frem i idretten. Flertallet ville ha foretrukket og sett en fotballkamp med menn spille enn kvinner. Forklaringen bak dette vil jeg si ligger i spillemåtene. Kvinner er ikke så røffe i spillet som menn kan være. En fotballbane kan også kanskje være for stor for kvinner, og da er håndball et bedre alternativ. Innen håndball er kvinnehåndballen mer kjent når menn spiller. Her blir banen kanskje for ”liten” for en gjeng med svære menn som skal springe etter en ball. Også innen ridning er det kvinner som dominerer. Men av de aller fleste idrettene er det menn som dominerer. Det blir vist flere mannskamper i ulike idretter enn kvinner. Hvorfor er det slik? Blir vi tildelt de rollene vi skal være i eller er dette noe vi er født med?

Det store spørsmålet om forskjellene på menn og kvinner blir det satt mye spørsmål om, også forskere er interessert i å finne ut av dette. Store filosofer som Platon, Aristoteles og Simone de Beauvoir hadde sine egne meninger om kjønnsroller. Platon hadde et dualistisk menneskesyn, og det var sjelen som betydde noe, og ikke hvilket kjønn du tilhørte. Alle hadde like store verdier. Aristoteles derimot så på kjønnsrollene på en helt annen måte. Aristoteles mente at mennesket er en del av naturen og må være i samspill med den. Han så på kvinner som mindreverdige enn menn. Aristoteles så på kvinner som menn som ikke var fullt utviklet, med manglende evner til å utfylle krav som menn kan. Mens Simone de Beauvoir mente at alle mennesker velger selv hvor de vil gå, med uten noe ytre autoriteter som Gud. Vi må finne vår egen vei å gå. Hun sa det var menn som kontrollerte hvordan kvinner skulle bli oppfattet, og Beauvoirs mål var å få kvinner til å bli et subjekt, og vinne suvereniteten tilbake over sitt eget liv.

Hvorfor kvinner og menn har de interessene og velger de yrkene som de gjør, er vanskelig å sette foten helt ned på. Men det som kommer som den mest logiske forklaringen til forskjellene menn og kvinner tar, etter min mening, kommer fra oppdragelsen fra fødselen av. Helt fra da av har vi blitt behandlet ulikt, kledd annerledes og tildelt jente- og guttefarger. Jenter blir oppdratt til å være mer omsorgsfulle, mens gutter skal være mer tøffe og rampete. Dette vil føre med seg videre i oppveksten og valgene som skal bli gjort i senere liv, blir gjort av følger fra hvordan en er blitt, etter oppveksten. Innen idrett er spørsmålet om hvorfor kjønnene blir behandlet annerledes litt lettere å svare på. Menn har en kropp som kan få større muskler enn oss fleste kvinner, som har litt å si innenfor flere idretter. Også fra barn av har gutter lekt med mer ”råere” leker, enn jenter, og slik blir det i idretten og i livet ellers også. Kjønnsrollene har alltid vært og ligger i naturen. Kvinner og menn kan bli hva de enn ønsker, som er det viktigste, etter min mening. Ikke alle kvinner og menn følger resten av saueflokken.

tirsdag 19. januar 2010

Ett halvt ark papper

Novellen ett halvt ark papper er om et par. Mannen får vite gjennom doktor Leander at kona er alvorlig syk. Det er slik at mannen er i legliugheten og rydder opp på grunn av konas bortkom(DØD). Gjennom oppryddingen er det gjenstander som gir minner og forteller oss om historien til dette paret.

onsdag 6. januar 2010

Sult av Knut Hamsun

1) Skriv et kort handlingsreferat av filmen. Plasser verket litteraturhistorisk.
Filmen sult handlet om en mann som var fattig og sulten. Han vil ikke vise hvor fattig han er, for å ikke miste verdigheten. Han prøver å få jobb som forfatter, og blir forelsket i ei ung og rik dame i et forbipasserende møte. Senere møtes de igjen og det blir vekslet et kyss. Siste gang de møtes ble møtet enda mer intimt. Han fikk noen psykiske anfall, fordi han kanskje ikke har fått i seg mat.
Sult er en ny romantisk modernistisk roman.

2) Reflekter rundt begrepene modernisme og modernitet og vis hvordan disse kommer til uttrykk i filmen.
Modernitet er med den framskrittstro og framtidsoptimismen som preget kulturen i mange hundre år. De har en sammenhengende og helhetlig forklaring på verden – religiøse, filosofiske, politiske, vitenskapelige, det som mennesker alltid har brukt for å forstå seg på.
modernisme

mandag 2. november 2009

Hvorfor meditasjon står så sentralt i buddhismen?


Meditasjon er meget sentralt innen buddhismen fordi det er selve veien til nirvana. Når vi mediterer er vi åpne og konsentrerte og buddhistene har da som mål og nå oppvåkning og nirvana slik som Buddha gjorde da han satte seg under treet i Bodh Gaya. Meditasjon er selve veien til nirvana, som er alle buddhisters mål. Buddha skrev selv den åttedelte veien til mennesker for å nå nirvana, som foregår gjennom hele livet. Alle punktene må gjennomgås for å kunne nå oppvåkningen, det nytter ikke å hoppe over et punkt.

Men det tar lang tid og lære seg å meditere. I begynnelsen, slik buddhismen vi fikk besøk av fortalte, er det vondt og ubehagelig å meditere, siden kroppen skal være i ro og de skulle ikke ha mange tanker i hodet. Da pleier de å prøve å fokusere på en ting, eksempel en Buddha figur. Når en buddhist mediterer har de ofte løse klær og sitter i kors med bena, hendene i fanget og med rett rygg. Når en mediterer skal en være meget konsentrert og må derfor sitte en stille og uforstyrrede plass, ellers kan man ikke oppnå en dyp meditasjon. De fleste buddhister mediterer morgen og kveld, noe som eg valgfritt.

Meditasjon er viktig for buddhister for å oppnå god karma og slukke begjæret og utilfredsheten. God karma får en gjennom gode gjerninger og man blir gjenfødte flere ganger. Med dårlig karma kan man oppleve konsekvenser i våre senere liv.
Gjennom meditasjon blir buddhistene lykkeligere, plikter som i utgangspunktet er veldig kjedelige, men må gjøres, blir sett som mer positivt gjennom meditasjon. Buddhisten som kom på besøk snakket mye om meditasjon og om selve livet. Han snakket om at han mediterte i ca. en times tid, men meditasjons lengden varierer fra buddhist til buddhist ut i fra hva de selv vil. Han fortalte at han konsentrerte seg om det som var kjekt, og tenkte på det positive ved å vaske doen, for at det ikke skal være så kjedelig som det er. Han konsentrerte seg om det morsomme og kjekke i livet. Buddhister har kanskje et mer lykkeligere liv, siden de konsentrerer seg slik om lykken i livet.

tirsdag 27. oktober 2009

Karens jul av Amalie Skram

Karens jul kom ut I 1885 og er skrevet av Amalie Skram som levde fra 1846 til 1905. Hun ble født I Alver og vokste opp I Bergen. Det året Karens jul kom ut giftet hun seg med den danske forfatteren Erik Skram. Novellen er skrevet naturalistisk, noe som er typisk Amalie Skram. Det er Karens situasjon I novellen som er bestemt av miljø, arv og samfunnsforhold.

Karens jul begynner med in medias res der vi som lesere blir ført rett til handlingen. Novellen har en refererende synsvinkel der fortelleren er utenfor fortellingen og ikke vet hva personene tenker eller føler, han forteller bare det som skjer. Det er aktiviteten og miljøet som blir beskrevet rundt personene, som karakteriserer dem.

Novellen er om ungjenta Karen som vil holde ly om natta i et gråmalt trehus ved kaien i Kristiania. Før var trehuset et oppholdtssted for ferjemennene. Politiet oppdaget kvinnen med barnet i trehuset og ba henne dra og melde seg på fattighuset. Karen nektet og ba om å få bli til Madamen kom og hentet henne, var bare frem til jul. Karen fikk bli værende. Neste dag gikk han forbi det gråmalte trehuset, og så kvinnen i en skråstilling med barnet mot brystet. Da jul kom, gikk han igjen forbi trehuset, så han kvinnen i samme stilling som for noen dager siden. Han brøt seg inn og oppdaget kvinnen i hjel frosset med barnet mot brystet og en dråpe blod fra brystet.

Karen er ei tjeneste pike, som jobbet hos madam Olsen. Hun er ei ung jente med et barn som hun må ta vare på alene, og som hun ikke vet hvem barnefaren er. Hun er fattig og faren hennes død, og hun ble etter dette kastet ut av stemoren. Hun har lav status, som kan høres på talemåten, og prøver å snakke finere til politimannen som har høyere status med å si ”Dere” til politimannen.
Politimannen øker også sin status, og prøver å snakke finere enn han naturlig gjør, men da han blir rørt av Karens liv, bryter han seg og snakker dialekt og mer naturlig.

Miljøet skildrer det gamle gråmalte trehuset med dampskipskaien i Kristiania, som før var blitt brukt av ferjemenn, men nå stod tomt og ubrukt. Det blir også beskrevet Karens klær og hullete soldatstøvler som tydelig beskriver hennes lave status og fattigdom.

Motivet i novellen er om fattige Karen og babyen før jul, som måtte oppholde seg i trehuset med ferjekanten, til madamen skulle komme og hente henne
Temaet er fattigdom og budskapet om de ulike statusene som var før, og om kvinnekampen.

onsdag 21. oktober 2009

En god samvittighet av Alexander Kielland



- Fru Warden er ei rik og velstående dame, men har allikevel bena godt plantet på jorda. Hun er opptatt av å ikke bruke penger på unødvendige ting når hun vet om alle de fattige som bor inne I byen. Kielland ga henne navnet Warden fordi det betyr fengselsbetjent på engelsk
- Ironien kan du allerede finne i overskriften en god samvittighet. Hele teksten har en ironi, der fru warden besøker noen fattige, alt dette blir ett sjokkerende møte, og finner ut at de ikke lever etter bibelen og at de har vørt kriminelle kan hun bruke pengene på seg selv og hun kan derfor kjøpe kjolen hun hadde snakket om, uten å få dårlig samvittig.
- Budskapet i teksten forteller at både rike og fattige har ulike synspunkter
- Novellen er en naturalistisk fortelling der de fattige har sin forutbestemte skjebne, og rike skal leve det bra livet

onsdag 23. september 2009

Essaysjangeren

Generelt om essay er at et essay stiller spørsmål og aktuelle eller kjente saker men kommer ikke frem med ferdige konklusjoner. Navnet essay er fransk og betyr forsøk, eller forsøke. Det var en fransk forfatter, Michel de Montaigne, som først skrev eller kalte tekstene sine for essay eller essais.

Skrivemåtem essay har to hovedmåter å skrives på. Vi har personligessay som viser forfatterens subjektive refleksjoner og skrives i jeg-form, hvor forfatteren trekker frem personlige trekk, selv om dette ikke er målet. Den andre måten å skrive et essay på er saksessay. Saksessay har utviklet seg, og begynner å likne mer på en vitenskapelig artikkel. Kravene til en essay er blitt strengere til både upersonlig språkbruk og til kilder.

Et essay er ganske likt, eller som vi sier er i slekt med kåserier. Men kåserier er en muntlig sjanger med en lett og muntlig språkbruk. Essayet derimot er en skriftlig sjanger og behandler tenksten på en gryndigere måte. Et essay blir også kalt en mediesjanger fordi den blir ofte brukt blant massemedier og vi kan finne dem i bøker og tidsskrifter

Hvordan skrive et essay:
- Finne forskjellen mellom et essay og en artikkel og et kåseri. essay er et område mellom disse to sjangrene.
- Du må tenke at essayet skal interessere og fange leserene
- Viser mer subjektive opplevelser og meninger enn en artikkel, og har personlige preg som et kåseri.
- Handlingene og følelesene er tydelige selv når det blir brukt ironi
- Det skal ikke bli en åpen argumentasjon. ha med humor og ironi uten å bli for sarkastiske
- legge ut flere tankereiser og la teksten "vandre i emnet"
- bruk normal skrivemåte, ikke bruk for mye muntlig språk eller forkortete setninger, dette hører mer til i et kåseri
- Og til slutt skal essayet ha en åpen slutt.